Mosjonere hund

Vår utdanning, ved Hagan Hundetrenerskole, legger stor vekt på stressproblematikk hos hund. Hva som skjer i kroppen, det fysiologiske og hvor lang tid kroppen bruker på å komme seg etter for eksempel kronisk stress.

Mennesker og hunder har den samme fysiologien. Nervesystemene våre virker på samme måte. Det sympatiske og parasympatiske nervesystemet. En stressor aktiverer det autonome nervesystemet. Dette systemet er delt i to:

1.       Sympatisk nervesystem 
Det sympatiske nervesystemet aktiveres ved nødsituasjoner, eller det du tror er nødsituasjoner. Det hjelper kroppen å være årvåken, opphisset og mobilisert. Det er det denne delen av systemet som løser ut adrenalin og noradrenalin. Adrenalin og noradrenalin er de kjemiske budbringerne som setter i gang forskjellige organer innen få sekunder.

2.       Parasympatisk nervesystem 
Det parasympatiske nervesystemet har motsatt rolle og senker stresset i kroppen.
Det ene undertrykker det andre, alt etter situasjon. Når man opplever en stressor aktiveres det sympatiske nervesystemet og undertrykker det parasympatiske. Et av systemene jobber mer enn det andre, de kan ikke jobbe like mye – som å speede og bremse på en gang. Dette systemet passer på at vi alltid er optimalt tilpasset til situasjonen vi er i, slik at vi kan overleve.

Videre er det oversatt to artikler hvor eksperter uttaler seg om mosjon og stress. Dette underbygger det vi har lært hos Turid Rugaas.

Stressekspert fastslår at det ikke er en god ide og ta turen på treningssenteret, eller ta seg en lang løpetur om man er stresset. «Mosjon er sunt for både kropp og sjel» – men ikke alltid. Vi hører denne frasen ofte, at det er godt for psyken. Det gjelder ikke om man er stresset, mener psykolog Majken Matzau.

Gå en tur 
Det er så mange misforståelser rundt mosjon og stress. Når man er stresset, skal man holde seg i ro. Trening er forebyggende og gjør at man tåler stresspåvirkning bedre. Om man nærmer seg en kollaps eller er sykemeldt, skal man unngå det. Mosjon kan også være bevegelse. Yoga eller en rolig tur i skogen, hvor man er til stede og kjenner solen, vinden og trærne.

En mann som hadde en stresskollaps, ble sykemeldt i 5 måneder. Det er en kort stress sykemelding etter psykologens mening.

Original artikkel finner du her  Går du inn på linken vil du finne intervju med psykolog Majken Matzau.

Mange stressrammede blir rådet til å trene for å bli kvitt stresset. Trening alene hjelper ikke mot stress – det risikerer å gjøre stresset kronisk.

Trening kan forebygge en rekke sykdommer og plager, men for at trening skal virke som medisin, må treningen først stresse kroppen rent fysiologisk. Når man løper, spinner, trener styrke eller driver med annen hard mosjon, produserer kroppen et ekstremt høyt nivå av stresshormoner. Dette er for at kroppen skal komme opp i tempo. Dette vil for hunder tilsvare, kastelek, sykkeltur, drakamp o.l.

Det krever adrenalin og kortisol, altså stresshormonene og aktivering av det sympatiske nervesystemet for å øke blodtrykk og puls. Også for å øke forbrenning. Allerede etter få minutter med hard trening er produksjonen av adrenalinet steget markant. Etter 30 minutter vil også produksjonen av kortisol steget markant.

Problemet er at det er nettopp de samme mekanismene i kroppen som er overbelastet om man lider av stress. Det er en tilstand som utvikles over tid, hvor det overproduseres stresshormoner i nervesystemet. Hjernen kan også endre seg fysisk grunnet denne overbelastningen. Ved overproduksjon over lengre tid vil nervesystemet bli utbrent. Da vil produksjonen av stresshormoner falle drastisk sammen og man blir ekstremt følsom for stressorer. Konsekvensen er kronisk stress. Når kroppen er full av stress, vil den ikke være i stand til å restituere seg i forbindelse med mosjon. Normale dagligdagse gjøremål og aktiviteter føles overveldende og utmattende. Det er absolutt ingen kapasitet eller resurser til å komme seg etter hard trening, da det vil overstige kroppens grenser.

Konsekvensen av mosjon oppstår nettopp i restitueringsfasen etter trening. Kroppen bygger opp igjen det man har «brutt ned», samt den gjør seg enda sterkere til neste gang. Det samme skjer i nervesystemet. Hard mosjon under stress vil gi en overtrening. Det kan gjøre stor skade på utøveren, og skadene kan være mange.

Hard mosjon når man er stresset kan gi dårligere søvn, forhøyet blodtrykk, dårlig konsentrasjon, økt puls, ukontrollert sult, dårligere ledd og enda mer stress. Dette kan fort bli en ond sirkel.

Lider man av stress bør mosjon erstattes med søvn, hvile, rolige gåturer (når man har lyst og energi) hvor man kan snuse og undersøke omgivelsene. Dette gjør at nervesystemet faller til ro, hjernens resurser gjenoppbygges. Det er forskjell på å trene og å bevege seg. Rolige sluntre turer, fremfor trening vil være med på å få i gang nervesystemet. Er man veldig oppmerksom på kroppens reaksjoner, vil man kunne restituere nervesystemet fullstendig over en periode på 6-12 måneder. Etter nervesystemet er restituert vil man kunne nyte positive effekter av intensiv trening.

Original artikkel finner du her.